Borgnys kjærlighet

Jeg har fått flere kommentarer på mitt forrige innlegg. Ett av dem fikk meg til å gråte.

Å lese at Borgny var så forelsket, at hun kanskje hadde funnet den store kjærligheten, rett før hun ble drept, det var sterkt for en far. Borgnys tidligere kjærester (som jeg vet om) har vært gutter, så det at det var en annen jente, var også en overraskelse, men ikke desto mindre gledelig.

Og nå er begge revet bort. Det er så ufattelig meningsløst.

At hun ikke hadde fortalt det til meg, bekrefter bare det hun selv skriver - at hun var livredd. Borgny og jeg var nære, som enebarn og enslig pappa hadde hun og jeg et helt spesielt forhold. Jeg er nå helt sikker på at den hun var redd for er morderen. Og det har fått meg til å tenke tilbake. Og prøve å huske, om hun noen gang det siste året har nevnt noen, en mann, en kjæreste. Det eneste jeg kan komme på, var at hun var litt hemmelighetsfull på våren en gang - at hun snakket noe om en hyttetur, og jeg husker jeg tenkte at noe kanskje var på gang.

Og apropos hytte, flere spør om hvor vår ligger: Den er på Mylla nord i Nordmarka, og har vært i Karis (min avdøde kone) familie i alle tider. Vi brukte den mye før Kari døde, men nå har jeg ikke vært der på mange år. Borgny derimot, har brukt den litt mens hun har bodd i Oslo, glad i naturen som hun er...var.

Dagene er så ulike nå, noen bærer bud om at livet går videre, at jeg kan forsone meg med det som har skjedd, at det finnes en framtid. Andre derimot er bare svarte av sorg, savn og fortvilelse.

Dette er en slik.